Smaker som krutt og fungerer som krutt i kroppen

Stefan med mage for espresso

Vårsola varmer. En kvinnelig tigger sitter på blomster brua med et plastbeger. Det er tomt for mynter. Det er like før påske og jeg er på vei til Solsiden i Trondheim. Dette er Trondheims Aker brygge med kafeer på rekke og rad og en nærhet til sjøen som gjør at man lett lukter salt sjøvann. Jeg passerer tiggerens mann, han spiller trekkspill. Sørgmodige toner, litt falskt, men noen mynter har han faktisk samlet. Jeg dukker inn i kafeen Bare Blåbær og blir møtt av det en kvinne vil betegne som en pen, høy og mørk mann. Jeg forklarer mitt ærend. Han smiler. – Da er du kommet til rett sted, sier han – her samles folk i alle aldre. Stefan er en ordentlig hyggelig fyr, et unikum for ethvert serveringssted. Utadvent og serviceinnstilt. Jeg bestiller kaffe og en gulrotkake. Jeg er første gjest for dagen og Stefan tar seg tid til en prat. Han forteller han har bodd i Saudi Arabia og opplevd kafélivet der. – Bare mannfolk med vannpiper, men en utrolig god kaffe, sier han - et helt annet kafémiljø enn vårt, men der, som her, er kafeen et møtested hvor man diskuterer hverdagslige ting. Du har fartet litt omkring? sier jeg. – Det blir lett slik når man er singel, sier han – jeg har blant annet arbeidet på bar/kafé i England. De har en helt annen kafé kultur enn vår, der går det mest på te og øl.

Vi blir avbrutt av første kunde, to venninner som bestiller en pizza. Den blir varmet i en stor ovn med åpen flamme lett synlig midt i lokalet. – Det går på kaffe late, sier jeg og nikker mot de to venninnene. Stefan smiler. – Selv elsker jeg espresso, er faktisk hekta, sier han muntert – hver dag i ett år gikk jeg på fire og åttedobbel espresso, da med en slurk vann mellom hver kopp. Det ga meg søvnproblemer og koffeinsjokk. Hvordan virket det? Du blir grønn, sier han – får kaldsvette og kjenner det i magen. Det er helt sykt, det smaker som krutt og fungerer som krutt i kroppen. Nå bruker jeg te om kvelden for å få sove. Det Stefan ikke vet er at espressokaffe inneholder et stoff som reduserer magens syreproduksjon. Jo lenger kaffebønnene er ristet, jo mer magevennlig er kaffen. Jeg har hentet opplysningene fra Videnskap.dk. Det er tyske og østerrikske forskere som har funnet ut at kaffe ikke bare inneholder stoff som kan irritere magen og gi sure oppstøt hos enkelte. Stoffet N- methylpyidium blokkerer tilsynelatende for magecellenes evne til å danne saltsyre, og dette stoffet dannes under risting av kaffebønner. Slik mener forskerne at espressokaffen er bedre for magen enn lys kaffe. Det kan være en mulig årsak til at Stefans mage fremdeles fungerer noenlunde normalt.

To menn i 40 årene ankommer stedet, den ene med rød skinnjakke og Elvis sveis, den andre med press i buksa. Stefan blir opptatt og jeg kan nye den søte fyldige kaken og den mørke italienske kaffen. Lokalet fylles raskt opp av unge kvinner i flokk, og noen enslige menn. Like over meg sitter en kvinne i 20 årene og speider mot døra. Inn kommer en ung mann med flakkende blikk. Hun vinker og han smiler. De gir hverandre en god klem. Det tar ikke lang tid før han drister seg til et lett kyss og møter de tørre leppene hennes. Hun myser mot han og lukker øynene. Jeg må nesten dra fram Per Olav Kaldestads dikt: Eg seier du er den deiligaste:

                        Eg seier du er

                        den deiligaste

                        jenta på denne jord,

                        og seier det

                        heilt ned i tærne.

                        Og kjem til deg

                        på ny og på ny,

                        så gjerne.

                        Over fjellet og

                        gjennom lufta

                        og bak det vidaste

                        havet, finn eg deg og

                        blir din blidaste

                        trave.

 En eldre barnevogn, ikke i bruk, står plassert ved døren inn til toalettet. Antakelig inventar for å vise at kunder med barnevogner er velkommen. Jeg hadde knapt rukket å tenke tanken før første barnevogn blir trillet inn. Vognen blir parkert ved bordet, den nybakte moren bestiller kaffe latte, vugger vognen forsiktig og blir etter kort tid oppslukt av siste nyheter i Dagbladet. – Charlotte, sier hun da jeg ber om å få noen ord. Hun forteller hun er ny i byen og i full jobb, men at hun nå har permisjon. - Fødselspermisjon og kafé er en og samme ting, sier hun og smiler. Jeg nyter å gå ut, stikke innom en kafé og drikke kaffe. Dette er luksus rett og slett. Dette året jeg skal nyte i lange drag. Jeg spør hvorfor hun velger kafé, og hun svarer det har noe med følelsen av å være sammen med andre å gjøre, at hun er ny i byen og har behov for å oppleve folkelivet. Jeg lar henne nyte øyeblikket i fred.

Stefan vil skjenke i ny varm kaffe, jeg takker pent nei. - En god kaffe er som god vin, sier han – om ikke bedre. Takk for besøket og velkommen igjen. Jeg pakker fotoapparatet. På vei hjem slipper jeg fem kroner i pappkruset og hører tonene fra et falskt trekkspill svinne hen. Jeg har tenkt meg til et spisested 74 meter over bakken.