Magedans i Beirut og tyrkisk kaffe

Jeg er på veien igjen, i ferd med å samle stoff til boka "Smak på livet - fra bønner til bord. Jeg tar fergen fra Halsa på Nordmøre.

 

Om bord i fergen våger jeg meg bort til en trailersjåfør. En fyr med ukelange skjeggbuster og en slitt jeans. John er en gammel krigsveteran med tjeneste i Midt Østen og Afrika bak seg. Mange år i FN tjeneste har satt sine spor på godt og vondt.  – Bilde av en gammel kvinne drept av en granat følger meg, sier han – jeg hjemsøkes også av geværsalver og synet av avrevne armer. Men årene har leget sårene og jeg lever et godt liv. Da han får høre at jeg skriver en bok, som blant annet tar for seg kafélivet, blar han opp en historie fra sitt minnealbum. Jeg traff Alice i Beirut, sier han i en lun tone – på en av kafeene der, i en sidegate. Hun underholdt med magedans. Etter dansen kom hun bort til bordet mitt og spurte om jeg ville ha kaffe. Jeg var alene vestlig mann i lokalet, de innfødte røykte shisha og spilte backgammon. Det er et utrolig folkeslag. Når krigen startet holdt folk seg hjemme en ukes tid. Da orket de ikke mer, og utestedene ble igjen fylt opp selv om bombene smalt.

-          Du var ikke urolig?

-          Nei, en ble vant med det. Å gå ut var en sjanse du måtte ta.

Han forteller at hun ble sittende ved bordet hans å prate. - Hennes ord den kvelden levde i meg lang tid etterpå, sier han - hun hadde en sterk trang til å snakke om seg selv og sine bekymringer. Vi har ikke tid til å gå i detaljer, ferga legger snart til, men hun blottet mange arr for meg den kvelden. Neste dag møttes vi på samme sted. Igjen serverte hun meg tyrkisk kaffe med søtsmak, skum på toppen og et lag meg kaffepulver på bunnen. Hun gikk kledd i jeans, og hadde nok å ta i, som vi sier her. Øynene var de dypeste og mørkeste jeg noen gang har sett inn i.

-          Du har ikke lett etter henne?

-          Nei for meg var hun en drøm og den drar jeg av og til fram, som nå. Man trenger ikke leve ut alle sine drømmer.

Du kan du få de mest utrolige historier ut av folk om du er tålmodig og lytter. En kopp kaffe og ferske sveler med sukker kan være et godt utgangspunkt. John takker av, han skal til Sunnmøre med varer. Følgende dikt festet seg i minne etter samtalen

 Regnet kysser en soldat på munnen.

lett lener hun seg mot ham,

lukter krutt og blå bensin.

Fra hans drømte grep om Henne

spruter skuddserier som blomstrer

i en bruderød bukett

i fiendens underliv og bryst

og hånd og munn

og splintrer dennes siste Ja.

Harald Sverdrup