Laget manglet attityde!

Jeg kan ikke avslutte besøksrunden i Trondheim uten et besøk på Tyholttårnet som inneholder Norges eneste roterende spisested, en Egon restaurant. Tårnet er et 124 meter høyt radio- og telekommunikasjonstårn med fantastisk utsikt. I 74 meters høyde ligger restauranten som roterer 360 grader i løpet av en time. Den utgjør en 12-kant med store glassfasader. Tårnet er bygd i betong med en diameter 7,2 meter, og er den nest mest besøkte severdigheten i byen.

Ikke uten grunn velger jeg meg en vindstille vårdag. Jeg trykker på knappen i en heis som fører meg 74 meter til værs i løpet av sekunder. Med meg i heisen har jeg en ung familie med ett barn. Jeg må bare spørre hvorfor de valgte dette stedet. – Det finns ikke maken i hele landet, sier mor – å nyte en kopp kaffe nesten 80 meter over bakken er en opplevelse i seg selv. Heisen stopper. Litt ustø beveger jeg meg mot disken. Det tar litt tid å venne seg til den svake rotasjonen.  Jeg bestiller en kopp kaffe og en søt kake. I løpet av måltidet, og to kopper kaffe, har jeg vært på en rundtur med en panoramutsikt det knapt finnes maken til fra noen kafé i dette landet. Et lag av eldre menn har samlet seg rundt et bord. De forteller at de ofte legger samlingene her like etter en hjemmekamp på Lerkendal. I dag var temaet første hjemmekamp i serien mot Start. Dagbladet ligger på bordet og der uttaler Hamren at hele laget manglet attityde. Forsvaret var lekk, midtbanen sviktet og effektiviteten var dårlig foran mål. En av gammelkara peker på at RBK tross alt greide uavgjort etter å ha ligget under to ganger. Argumentet faller til jorden, de fleste var opptatt av at spillerne tapte dueller og løp som forvirrede høns. Engasjementet er stort, men latteren sitter løst. Ingen bryr seg om utsikten, om kaffen er fersk eller om pizzaen er godt stekt. Alt fokus er rettet mot en rund ball og 45 minutters spill på Lerkendals gressmatte. Kampen er historie, men diskusjonen fortsetter.

I et mer stille hjørne sitter Marthe og Mari i dyp konsentrasjon med to kopper svart kaffe. De jobber med en bachelor oppgave. De er begge studenter ved Høyskolen i Sør Trøndelag og tar sikte på å bli audiologer. Jeg har på kafé besøkene undret meg over at studenter veldig ofte bruker kafeen som arbeidssted. I mitt hode rimer ikke det med behovet for ro og konsentrasjon. De ler når jeg nevner dette. – Du kommer fra en annen generasjon, sier de i kor – den gang var biblioteket et sted der betjeningen hysjet ved den minste bevegelse. Ungdommen i dag er så vant med lyder og musikk på øret hele dagen at det er blitt et must å ha litt bakgrunnsstøy, vi jobber best da. Kan du tenke deg et bedre sted å slappe av når vi tar en pause mellom slagene? Her serveres det utmerket kaffe og det er nok å hvile øynene på. Jeg tar poenget, vi lever i en annen tid. I speilet ser jeg konturene av grått hår og rynker da heisen stanser på bakken.