Spå i kaffekoppen

Hell, lykke, overtro og tragedier

Husmødrene samlet seg rundt respatexbordet med stålbein. Mormor satt i enden av bordet med sin kaffekopp full av kaffegrut. Hjemme hos oss var dette normalt Det var tidlig på 60 tallet og de kokte kaffen. Det ga mer stoff å spå i en dagens trakterkaffe. Mormor kom med klare meldinger om fremtidig lykke og elendighet, hell og tragedier innen kjærlighetslivet, melding i posten om større pengepremier og andre hverdagslige hendelser man kunne forvente oppstod. Hun påstod gruten viste henne fotografisk hva som skulle skje i framtiden. Det var da jeg som tolvåring spurte hvor gammel jeg ville bli. Etter en rask titt i gruten kom svaret – du blir 87 år gammel. Jeg har nylig passert 60 år og skulle, om mormor var sannspådd, ha 27 gode år igjen å leve. Jeg kan minnes hun ble oppfattet som både spennende og treffsikker. Men da hun begynte å forutsi dødsfall sluttet hun visstnok. Min tante Milfrid, har arvet mormors anlegg for å spå i kaffegrut.. Hun koker fremdeles kaffen. – Det er slik kaffen smaker best, sier hun og i tillegg får jeg kaffegruten å spå i når behovet er der.

Mennesket har alltid hatt lyst til å vite hva morgendagen bringer. Dermed er det ikke så rart at historien er full av folk som har dristet seg til å spå om fremtiden.

Å spå i kaffegrut er et internasjonalt fenomen. Jeg leste om den tyrkiske studenten Burcu Denizier i en artikkel av Erli Berg Daneshad i bladet Universitas.  Burcu drev med kaffespåing på Karl Johan. Hver dag klokken åtte var hun på vei til sentrum og inntok sin faste plass ovenfor Stortinget. Hun drakk kaffen og la et tefat over. Det var viktig at kaffegruten fikk tid til å avkjøle seg. I neste øyeblikk vendte hun koppen opp ned på bordet. Deretter lot hun bunnfallet renne fra koppen og over på fatet. Nå var alt klart for å studere mønstre som avtegnet seg og la spådommen falle. Femti år etter mormors lesing av mønster i kaffegruten sitter altså en student fra Tyrkia på Karl Johan og gjentar samme øvelsen. Mormor gjorde det gratis, Burcu forlanger en hundrings for opplevelsen.

Kaffe og helse

(Selv Nordhug drikker koffein)

Kaffen glir ned i magen og da kommer alt i bevegelse. Ideene rykker frem som den store armeens bataljoner på slagfeltet, kampen begynner. Minnene marsjerer opp med stormskritt som angrepskolonner. Det lette kavaleriet utvikler seg i prektig galopp, logikkens artilleri bruser frem… Personene gjøres levende, papiret dekkes med blekk. Slager begynner og slutter i strømmer av den svarte flommen, liksom det virkelige feltslaget drukner i svart kruttrøyk.

Mannen som skrev dette, er det berømte franske forfatteren Honore`de Balzac (1799- 1850) Han var nattevåker og skrev om natta. Det ville han aldri klart uten kaffe. Han må ha vært litteraturhistoriens største kaffeelsker. I løpet av en natt kunne han drikke opp til førti kopper. Han fikk en tidlig død, og rakk så vidt å fylle femti.

På godt og vondt kan man lære mye av denne historien. Kaffe er nytelse. Kaffe stimulerer hjernen og forløser de skapende krefter. Kaffe fordriver tretthet og søvn. Kaffe, når den drikkes i enorme mengder, forårsaker magesmerter. Kaffe skaper fysisk avhengighet. Kaffe kan misbrukes. Overdrevent kaffekonsum over lang tid kan sette sunnheten i fare.

Kaffe ble i Europa også brukt som medisin. På midten av 17. århundre ble kaffebønner solgt på alle apotek. Det het seg at kaffe var velegnet som avføringsmiddel. Den ble også påstått å motvirke erotiske følelser. Videre, den forårsaket impotens hos mennene og ble derfor avbefalt til prester og munker som måtte leve i sølibat. Leger fremholdt at kaffe styrket forstanden og tankevirksomheten. En medisinsk håndbok fra 1800-tallet gir dette rådet: Den som ikke er kaffedrikker av vane, skal drikke den for helbredens skyld. Den som er det, skal drikke kaffe i små mengder og tilsette melk.

Dagens medisinske forskning vet imidlertid mye mer om menneskekroppen. Forskerne har også avanserte instrumenter til rådighet. De har funnet ut at kaffe inneholder over 800 forskjellige komponenter. Særlig er forskerne opptatt av stoffet koffein. Dette er det mest aktive stoffet i kaffe. Det stimulerer sentralnervesystemet. Koffein øker menneskets velbefinnende, årvåkenhet og konsentrasjonsevne. Dessuten fordriver koffein følelse av tretthet og øker kroppens forbrenning. Det er først og fremst koffeinet som gjør kaffe til en oppkvikkende drikk. Når du drikker kaffe, blir koffeinet opptatt i blodet og kroppens vev. Hvordan kroppen reagerer på koffein og bryter det ned, varierer fra person til person. Derfor kan det ikke gis noen tommelfingerregel for hvor mye eller lite kaffe som er tilrådelig.

Legevitenskapen konstaterer at moderat kaffedrikking ikke utgjør noen helserisiko. Det slås også fast at det er en mild vanedannende stimulans.  Ikke på en negativ måte om du ikke må øke din daglige dose kaffe. Men får du ikke dine 2 kopper kaffe du er vant med daglig kan du føle et svakt ubehag.

Dødsdommen

Kaffe i rettspleien (dødsdommen)

Det var vitenskapelig interesse som fikk Gustav III, konge av Sverige (1771- 1792) til å foreslå følgende eksperiment: To forbrytere ble dømt til døden med kaffe og te. Hver dag ble den ene forbryteren dømt til å drikke enorme mengder sterk kaffe, den andre en tilsvarende mengde te. Til skuffelse for vitenskapen levde imidlertid begge fangene til de ble svært gamle. De overlevde legene som var utpekt til å foreta henrettelsen.

Kilde: The Coffee Book: a Connoisseur`s Guide to Gourmet Coffee.

Putt gift i kaffen...

Kaffe og politikk

Kaffe som drikk har vært gjenstand for replikker i politikken som da Lady Nancy Astor i underhuset, fortørnet over en uttalelse fra Churchill uttalte: Hvis jeg var gift med dem, Herr Churchill, ville jeg ha puttet gift i kaffen deres. Churchill svarte prompte:

Hvis jeg var gift med dem, Lady Astor, ville jeg ha drukket kaffen.

Kaffe og fettforbrenning

Kaffe og fettforbrenning

I sin bok, alt om fettforbrenning, skriver magister i ernæringslære Fredrik Paulún at  morgenen er den tid på døgnet du forbrenner fett mer enn ellers. Han hevder en rask spasertur før frokost gir en enestående fettforbrenning og er en effektiv måte å gå ned i vekt på. Han anbefaler at du gjør følgende før du går ut:

• Drikk er stort glass vann. Er det varmt ute bør du ta med deg en liten vannflaske
• Drikk to kopper kaffe 30 minutter før spaserturen. Grunnen til det er at kaffen gir deg kaffein, og kaffeinet øker utsondringen av fett fra fettcellene. Resultatet blir en mer effektiv fettforbrenning på turen. Dessuten virker kaffeinet oppkvikkende og gjør innsatsen lettere.

 Tar en kort pause fra bloggen - er tilbake om noen dager.

Husmoren hjørnesteinen i familien

Mor Norges matbok

I 1939, da 2 verdenskrig brøt ut, ble en brosjyre med tittel Mor Norges Matbok sendt ut til samtlige husmødre i landet.  Dette skriftet åpnet slik:

 

Dette skrift er et ledd i Statens Kostholdsnemds aksjon for riktig kosthold under krisa. Skriftets hovedoppgave er å stille opp en plan for et sunt kosthold som bedre enn nå nytter vårt lands egen produksjon av matvarer og frigjør oss mest mulig fra å innføre matvarer fra utlandet.

Vi har derfor stilt opp en kostliste med forslag til de mengder av de enkelte næringsmidler som bør brukes av barn og voksne, utregnet for hver dag. Etter kostlista følger en nærmere rettleiing, forslag til en ukes samlet kosthold, så et utvalg av oppskrifter for de viktigste matvareslag som det gjelder å nytte bedre, med praktiske råd og vink til husmoren, og til slutt forslag til spiseseddel for 4 uker, på landsbygda og under bymessige forhold.

Kan vårt land klare seg med matvarer i denne krisetida? Det var dette spørsmålet mange husmødre stilte seg da krigen brøt ut i september 1939. Mange husker fra forrige verdenskrig den strenge rasjoneringen, matkøene, prisene som fløy i været, de husker hvordan det til slutt ble vansker med nesten alle næringsmidler.

Det viste seg den gang i mange land at slike krisetider med vansker for produksjon og innførsel av matvarer kan få skjebnesvanger virkning for folkehelsa. På kort sikt kan voldes skade som ikke lar seg rette opp.

Husmødre og alle andre som har ansvaret for at maten hver dag står på bordet, følte derfor naturlig nok engstelse: Hvordan skal det gå denne gangen? Hva skal vi gjøre for å møte vanskene?

Med dette kostholdsskrift vil Statens Kostholdsnemd be alle husmødre og andre som steller med maten i små og store husholdninger om å hjelpe vårt land og folk over denne vanskelige tida ved å legge kostholdet om slik at den mat landet har kan strekke til lengst mulig. Da vil vårt land lettest komme over vanskene, og vårt folk vil bevare sin kraft og helse.

Hva vil det så bety og gjennomføre denne kostplanen? Kort kan det sies slik: Det vil bety et større, sterkere, sunnere Norge: produksjonsmessig større, økonomisk sterkere, helsemessig sunnere. Det er dette høye målet som er stilt opp. Midlet til å nå det er enkelt og lettfattelig: Hver enkelt familie må prøve å spise slik at landets egen produksjon nyttes bedre.

Kan vi følge planen, har vi en stor trøst: Det er et sunt kosthold, riktigere sammensatt enn det en nå finner i de fleste norske hjem. Kostholdet virker ikke bare på vår vekst og utvikling, men også på vår legemlige og åndelige yteevne, vårt utseende, og vår arbeidskraft og livsglede, vår motstandskraft mot sykdommer, vår fruktbarhet og levedyktighet..

Krisa kan lære oss å bli et sunnere folk!

Dette var en sterk oppfordring til folk i ett land som snart var i krig. Men hva har det med kaffe å gjøre lurer du sikkert på. Jo, i den kostlista som følger denne sterke oppfordringen til et sunt kosthold anbefaler staten at menn og kvinner over 15 år hver dag bør drikke kaffe. Anslått mengde bruk av kaffe ble satt til 10 gram pr. dag.

 Dette synliggjør hvor sterk kaffens stilling var i vårt land på den tiden. Her følger flere eksempler på kaffens sterke stilling.

Doktoren oppfordret kvinner til å bruke undertøy

I mitt arbeid med boka ”Smak på livet” bestod en del av arbeidet å finne stoff i gamle arkiv om kaffens betydning for våre forfedre. Jeg falt for historien om doktor Muller.

 

Doktor Müller og magesykdommer

Wilhelm Jacobi Müller var distriktslege i Lesja distrikt med bopel på Dovre fra 1871 til 1888. I sine medisinalberetninger kommer det fram at sunnhetstilstanden var god.  Boligene var luftige og lyse, og folket edruelige. Han beskriver også om bølger av barnesykdommer som kusma, kikhoste og meslinger. De kom som epidemier, og kunne føre til hyppige dødsfall. På grunn av gjennomgangstrafikken, og stadige opphold av fremmede på skysstasjonene, kunne det også dukke opp andre alvorlige epidemier som tyfus, dysenteri og difteri. Doktoren oppfordret også kvinnene til å bruke undertøy. Kun få brukte ”Benklæder eller Underklæder af Uld” skrev han. På samme måte, som ved andre steder han hadde gjort tjeneste, var det mye av magesykdommene cardialgi og chronisk gastrit. Müller mente årsaken var overdreven kaffedrikking.

En som ofte vanket hos Müller, var den tyske forfatteren og minoritetsforkjemperen Georg Sauerwein, en av samtidens store språkbegavelser, som behersket 75 språk. Han oppholdt seg jevnlig på Dombås skysstasjon, kalte seg Jørn Jyskar og talte dovremålet like godt som dovringene. Stadig var han innom doktoren for en eller annen plage. Han var visstnok litt av en hypokonder. Her fant Müller en alliert i kampen mot kaffe. Saerwein skrev den gang diktet:

Den fyrste Sækken mæ Kaffe

Vorherre vilde Gullbrandsdølan straffe,

Aa sende hit den fyrste Sækk`n mæ` Kaffe.

For han vart Aarsak, at, um seint, teskiftes,

Di eine taa andre naa forgjiftes.

Kor Folkekraft taa Kaffe` fort vart brote!

            Aa Penge mæ bli øydt, meir ell`n æ go`te.

Gje, Gud gjor`naadogt  Slut mæ`slik ei Straffe,

            Aa send` os snart den siste Sækk`n mæ` Kaffe!

Kilde: En biografi Ellisif Wessel av Steinar Wikan.

Alt den gang ble kaffen knyttet opp til mageproblem og motstanden var hos enkelte ganske stor. Dette står i sterk kontrast til norske myndigheters oppfordring i 1939 som jeg kommer tilbake til i neste blogginnlegg

Doktor Müller og magesykdommer Wilhelm Jacobi Müller var distriktslege i Lesja distrikt med bopel på Dovre fra 1871 til 1888. I sine medisinalberetninger kommer det fram at sunnhetstilstanden var god. Boligene var luftige og lyse, og folket edruelige. Han beskriver også om bølger av barnesykdommer som kusma, kikhoste og meslinger. De kom som epidemier, og kunne føre til hyppige dødsfall. På grunn av gjennomgangstrafikken, og stadige opphold av fremmede på skysstasjonene, kunne det også dukke opp andre alvorlige epidemier som tyfus, dysenteri og difteri. Doktoren oppfordret også kvinnene til å bruke undertøy. Kun få brukte ”Benklæder eller Underklæder af Uld” skrev han. På samme måte, som ved andre steder han hadde gjort tjeneste, var det mye av magesykdommene cardialgi og chronisk gastrit. Müller mente årsaken var overdreven kaffedrikking. En som ofte vanket hos Müller, var den tyske forfatteren og minoritetsforkjemperen Georg Sauerwein, en av samtidens store språkbegavelser, som behersket 75 språk. Han oppholdt seg jevnlig på Dombås skysstasjon, kalte seg Jørn Jyskar og talte dovremålet like godt som dovringene. Stadig var han innom doktoren for en eller annen plage. Han var visstnok litt av en hypokonder. Her fant Müller en alliert i kampen mot kaffe. Saerwein skrev den gang diktet: Den fyrste Sækken mæ Kaffe Vorherre vilde Gullbrandsdølan straffe, Aa sende hit den fyrste Sækk`n mæ` Kaffe. For han vart Aarsak, at, um seint, teskiftes, Di eine taa andre naa forgjiftes. Kor Folkekraft taa Kaffe` fort vart brote! Aa Penge mæ bli øydt, meir ell`n æ go`te. Gje, Gud gjor`naadogt Slut mæ`slik ei Straffe, Aa send` os snart den siste Sækk`n mæ` Kaffe! Kilde: En biografi Ellisif Wessel av Steinar Wikan. Alt den gang ble kaffen knyttet opp til mageproblem og motstanden var hos enkelte ganske stor. Dette står i sterk kontrast til norske myndigheters oppfordring i 1939.

Denne satans drikk..

Kaffe og religion

Motstanden mot kaffe ble skjerpet i katolske Roma. Kardinaler ville at paven skulle bannlyse kaffen da de så den som ett av djevelens verk. Pave Clemens den 8 svarte følgende:

Denne satans drikk er så god at det ville være synd om de vantro skal få glede av den. Derfor skal vi lure satan og gjøre kaffe til en sann, kristelig drikk, ufarlig for sjelen.

Paven kan i ettertid mistenkes for på det tidspunkt allerede å ha vært en kaffedrikker.

Hva ville skjedd med kaffens utvikling om Pave Clements hadde bannlyst kaffen som drikk?

Religionen skyld i at kaffen ble en folkedrikk i Norge?

Kaffens utbredelse i Norge skyldes ikke minst en ny alkoholpolitikk. I 1842 vedtok Stortinget en lov som forbød fri fremstilling og skjenking av brennevin. Med denne loven ville myndighetene begrense nordmenns hang til det sterke. Drukkenskapen i befolkningen var virkelig ett samfunnsproblem. Loven ga vertshuskulturen et alvorlig skudd for baugen. Vertshus var det mange av, både i byene og på landsbygda.

I kjølevannet av den nye alkoholpolitikken i 1842 skapte kaffen en ny drikkevane i Norge. Og det i et forrykende tempo. Litt senere ble tilsvarende lovendring gjennomført i Sverige, og Finland. Som i Norge ble kaffe den nye folkedrikken.. Etter sigende skal prestene ha hjulpet til i edruelighetskampanjen. Hvem har ikke et forhold til begrepet kirkekaffe?  Det var med andre ord ikke kaffehus eller kafeer som brakte kaffen til Norge. Kaffe ble mest sannsynlig en hjemmedrikk som følge av en lov som kriminaliserte hjemmebrenning.

Kilde: Norsk kaffeinformasjon

Karsk og laksefiske

LITT KJAPT OM KAFFE

Hvor mye koffein tåler jeg?

Hvem ryker først, helsa eller kollegaenes tålmodighet?

  

Verdens nest største handelsvare

Det var og er mye jeg ikke vet om kaffe. At den etter olje er verdens største handelsvare kom som en overraskelse på meg. Det er også slik at de fleste kaffeproduserende land er såkalte u- land der økonomi og industri er underutviklet, arbeidsledigheten høy og lønningene lave. Mange land har produksjon av kaffe som hovednæring. I Uganda for eksempel utgjør kaffens andel at landets totale eksportinntekter 92 % (1995)

Kaffen møter vi i alle livets situasjoner om det er privat eller i offentlige sammenkomster.

Kjær drikk har mange navn

Min første smak av kaffe fikk jeg av kokt kaffe over bål. Det var under befalsutdannelsen en kald vinterkveld på Rørosvidda. Før den tid smakte kaffe vondt. Der oppe, i over tjuefem kuldegrader, smakte den fortreffelig. Siden har den fulgt meg i alle år. Kaffe smaker spesielt godt kokt over bål ute i naturen. Det skyldes nok omgivelsene og det forhold at kokekaffe har kaffeoljer filterkaffen mangler. Disse oljene skal visstnok gi den spesielle smaken kokekaffe har.

På den tiden ble jeg også kjent med begrepet ”jordmorkaffe.”  Kruttsterke saker som ble brukt som drikke morgenen etter en fuktig tur på byen. I ettertid har jeg fått vite at kaffe dehydrerer og slik faktisk øker problemet med bakrus. Man lærer så lenge man lever.

Kun et illustrasjonsfoto

 En tid etter konfirmasjonsalderen, ved elvebredden på jakt etter laks, ble jeg innvidd i fenomenet kaffekarsk. En opplevelse jeg aldri glemmer. – Sett deg, sa den skjeggete førtiåringen fra Trondheim – nå skal du for første gang drikke en ordentlig mannfolkdrikk. Han løftet en flaske vodka fra lomma, fylte spriten i en halvtom kaffekopp til det rant over og putter i to sukkerbiter. Det smakte pyton. Senere har jeg kommet over en mer avansert oppskrift.

2 dl. Kaffe

Ikke krydret sprit

1 kronestykke

Legg kronestykket i kaffekoppen. Legg på sukkerbiten og hell på kaffe til mynten ikke er sees lenger. Fyll så på brennevin til mynten er synlig igjen.

Først lure fisken – deretter god kaffe med nogo attåt.

Neste innlegg vil handle om kaffe og religion.

Krydderkaffe og andre oppskrifter

Før jeg forlot Kjeldsberg kaffebrenneri bad jeg Gunn om noen oppskrifter på kaffe.

Sjokoladekaffe / kaffechoc
Brygg sterk kaffe (8 mål/liter) og tilsett kanel, kardemomme og muskat etter smak. Vi anbefaler alle tre krydderene, men vær forsiktig, bruk lite! Bland like deler krydderkaffe og varm sjokolademelk. Toppes med lett pisket krem. Dette er godt!

Cafe au Lait
Dette er den franske måten å starte dagen på, og dersom du vil gjøre det korrekt skal du servere Cafe au Lait i en bolle. Bland like deler sterk kaffe (8 mål/liter) og varm melk direkte i bollen eller koppen. Melken skal ikke koke. Tilsett sukker etter smak.

Krydderkaffe
Disse krydderene egner seg godt sammen med kaffe: kanel, kardemomme, muskat, nellik, ingefær og vanilje. Prøv deg frem med ett eller flere krydder. Kaffen blir renest hvis du tilsetter krydderet under bryggingen. Sterk kaffe med krydder og sukker smaker godt både med og uten krem på.

Kaffeglass
Fyll et høyt glass med iskrem og hell over varm, sterk kaffe. Her er det også godt med strøssel, sjokoladebiter, eller hvorfor ikke Dajm-kuler?

Irish Coffee
Vi anbefaler Irish Coffee laget på sterkt brygget kaffe. Bland i et kraftig glass; 3 ts. sukker, 4 cl whisky og kaffe. Toppes med løst pisket krem.

Likørkaffe
Bland direkte i koppen; 3 cl likør og sterkt brygget kaffe. Evt. 1 ts. sukker eller melis dersom det skal være litt søtt. Toppes med løst pisket krem. Forslag til pynt: revet sjokolade, hakkede nøtter, strimler av sitrusskall.

Besøk hos Kjeldsberg kaffe/kvalitetssjef Gunn

Jeg bad Gunn om, i korte trekk, å få følge kaffen fra Guatemala fram til brenneriet i Trondheim. – Da må jeg først få opplyse at vi stort sett tar kaffen vår fra Brasil, Colombia, Sentral Amerika og Tanzania, sier hun, men kort fortalt er prosessen slik:

Det er en eksportør som kjøper inn og lagrer kaffen. Denne eksportøren vet hva vi vil ha av kaffetyper og kvalitet. Med jevne mellomrom sender eksportøren oss prøver. Disse blir ristet på laboratoriet og prøvesmakt av meg, for så eventuelt å bli akseptert.

Eksportøren sender så bestilt vare til brenneriet. Den ankommer Trondheim i container. Når den ankommer brenneriet tar jeg en ny test av kaffen for å sikre meg at den er av samme kvalitet og type som den først jeg prøvesmakte. Om den blir godkjent blir den tømt og fylt i siloer.

Fra disse siloene går kaffebønnene til en blender der kaffen blandes til riktig kaffeblanding. Den går så inn i en risteprosess, en trommel, der bønnene slynges rundt i varm luft. Hvor lenge de skal ristet avhenger av hvor mørk kaffe man skal ha. Alt styres av temperatur og tid.

Ferdig brent går nå de hele bønnene til kverning. I dag kommer det filtermalt kaffe ut fra kvernen. Denne filtermalte kaffen går så videre til en pakkelinje, og ut kommer pakken med kaffe slik vi kjenner den fra butikken.

Kaffen klar til å nytes

Norge i kaffetoppen for 250 år siden

Historiker Ragnhild Hutchison offentliggjorde en meget interessant artikkel 24. mars 2009 som omhandlet kaffens utbredelse for 250 år siden. Under sitt arbeid med å beregne tilgjengeligheten av kaffe per person i Norge på slutten av 1700 tallet fikk hun seg en overraskelse. Resultatet viste at Norge var i toppsjiktet av Europas kaffedrikkere allerede den gang.

Videre i artikkelen viser Hutchison til at mer enn 90 % av kaffen på 1780 tallet kom til Norge via København. Dit hadde den blitt brakt fra St.Thomas, en av de Dansk - Norske Vest Indiske øyene. Kaffen var ikke blitt dyrket på St.Thomas, men var kommet dit fra andre Vest Indiske øyer og fra Amerika fordi havnen på St.Thomas var en frihavn. Som frihavn kunne alle land og skip handle der, noe som gjorde den ettertraktet for skip fra land i krig, samt kaprere og sjørøvere. Fordi St.Thomas var en del av det Dansk- Norske riket var varer derfra også tollfrie, på lik linje med de fra Danmark,

Faktisk ser det ut til at kaffe var ganske så utbredt i de Nordiske landene generelt på 1700-tallet, skriver Hutchison.  Alt i 1728 var det 15 kaffehus i Stockholm, og svenskene innførte 57 lover i løpet av 1700-tallet som bl.a. forsøkte å begrense kaffedrikkingen. Det at de hadde så mange forbud forteller at ingen av dem var særlig vellykket. Interessant nok ser det ut til at det i hvert fall i perioder har vært en ganske så organisert handel med småbåter fylt med kaffe fra Christiania og over grensen til Sverige.

Om kaffedrikking i København sier hun det i 1790 ble skrevet: ”at af 80 000 Indvaanere i København drikker halvparten kaffe, og kun beregne 2 sk for hver, saa udgjør det en daglig kaffe-affsætning for mer end 800 rdl, der beløber sig aarlig til henved tre tønder guld”.

Kaffedrikking i Norge i denne perioden er lite kjent, sier artikkelforfatteren, men tilføyer at hun har tenkt å gjøre noe med dette. Hun forteller at utlendinger alt i 1700 skrev om at de overvintret på Sørlandet, og at de fikk servert kaffe av borgerskapet i Arendal. På slutten av 1700-tallet ser det ut til at kaffe var lite utbredt i innlandet, men i mer bynære områder ble den drukket blant allmuen i området Christiania. Det ble også rapportert at selv om kaffe ikke ble drukket i Eiker utenfor Drammen, brukte tømmerhuggerne på Hokksund og Vestfossen å servere det til jentene som kom på festene deres.

Hutchison avslutter artikkelen med at å fortelle at selv om kaffe på langt nær var like vanlig å starte dagen med for 250 år siden som i dag, gjorde politisk manøvrering i Vest-India det mulig for folk i Danmark og Norge å ha tilgang på relativt mye og ”taxfree” kaffe, i hvert fall sammenlignet med andre land. Kaffen var likevel så sjelden at unge gutter kunne bruke den til å imponere jentene med, og som i dag, ble kaffekoppen brukt som en måte å bli kjent på.

Kaffens først brukt i Etiopia

Kaffe skal først ha vært brukt i Etiopia. På 1300 tallet ble kaffetreet innført og dyrket i Yemen. Ifølge kildene var det medlemmene i enkelte sufi- brorskap i Yemen som innførte den vane å drikke kaffe i fellesskap før de skulle utføre dhihr- ritualet. Sufi`ene er organisert i ulike ordener eller brorskap som står for forskjellige retninger innenfor den islamske mystikken , sufismen. Dhikr- ritualet er en spirituell øvelse som består av lovprisning av Gud gjennom en rituell gjentakelse av bestemte formler. Ritualet kombineres vanligvis med kroppsbevegelser og en bestemt pusteteknikk som gjør at dhikr- ritualet varer mange timer, slik at enkelte av deltakerne faller i transe. De yemenitiske sufier i det 14. århundre fikk den vane å drikke kaffe før dhikr; antakelig hadde de merket at den ga dem nok styrke til å utstå det lange ritualet. I tillegg forsterket kaffeseremonien båndet som knyttet medlemmene av et sufibrorskap

Fra Yemen ble kaffe introdusert til resten av den arabiske halvøya og videre til Egypt og Syria. Kaffe ble en viktig handelsvare, og handelsmenn fra store byer som mekka, Kairo og Damaskus stod for importen. I slutten av det 16. århundre var kaffe blitt en så populær drikk i disse byene at den påvirket det sosiale liv betydelig. Den første kafeen vi kjenner til ble åpnet rundt 1511 i mekka. Kairo og Damaskus fikk sine kafeer litt senere, og rundt 1555 ble Istanbuls første kafé åpnet av to syriske menn, Hakim og Shams.