Spå i kaffekoppen

Hell, lykke, overtro og tragedier

Husmødrene samlet seg rundt respatexbordet med stålbein. Mormor satt i enden av bordet med sin kaffekopp full av kaffegrut. Hjemme hos oss var dette normalt Det var tidlig på 60 tallet og de kokte kaffen. Det ga mer stoff å spå i en dagens trakterkaffe. Mormor kom med klare meldinger om fremtidig lykke og elendighet, hell og tragedier innen kjærlighetslivet, melding i posten om større pengepremier og andre hverdagslige hendelser man kunne forvente oppstod. Hun påstod gruten viste henne fotografisk hva som skulle skje i framtiden. Det var da jeg som tolvåring spurte hvor gammel jeg ville bli. Etter en rask titt i gruten kom svaret – du blir 87 år gammel. Jeg har nylig passert 60 år og skulle, om mormor var sannspådd, ha 27 gode år igjen å leve. Jeg kan minnes hun ble oppfattet som både spennende og treffsikker. Men da hun begynte å forutsi dødsfall sluttet hun visstnok. Min tante Milfrid, har arvet mormors anlegg for å spå i kaffegrut.. Hun koker fremdeles kaffen. – Det er slik kaffen smaker best, sier hun og i tillegg får jeg kaffegruten å spå i når behovet er der.

Mennesket har alltid hatt lyst til å vite hva morgendagen bringer. Dermed er det ikke så rart at historien er full av folk som har dristet seg til å spå om fremtiden.

Å spå i kaffegrut er et internasjonalt fenomen. Jeg leste om den tyrkiske studenten Burcu Denizier i en artikkel av Erli Berg Daneshad i bladet Universitas.  Burcu drev med kaffespåing på Karl Johan. Hver dag klokken åtte var hun på vei til sentrum og inntok sin faste plass ovenfor Stortinget. Hun drakk kaffen og la et tefat over. Det var viktig at kaffegruten fikk tid til å avkjøle seg. I neste øyeblikk vendte hun koppen opp ned på bordet. Deretter lot hun bunnfallet renne fra koppen og over på fatet. Nå var alt klart for å studere mønstre som avtegnet seg og la spådommen falle. Femti år etter mormors lesing av mønster i kaffegruten sitter altså en student fra Tyrkia på Karl Johan og gjentar samme øvelsen. Mormor gjorde det gratis, Burcu forlanger en hundrings for opplevelsen.

Kaffe og helse

(Selv Nordhug drikker koffein)

Kaffen glir ned i magen og da kommer alt i bevegelse. Ideene rykker frem som den store armeens bataljoner på slagfeltet, kampen begynner. Minnene marsjerer opp med stormskritt som angrepskolonner. Det lette kavaleriet utvikler seg i prektig galopp, logikkens artilleri bruser frem… Personene gjøres levende, papiret dekkes med blekk. Slager begynner og slutter i strømmer av den svarte flommen, liksom det virkelige feltslaget drukner i svart kruttrøyk.

Mannen som skrev dette, er det berømte franske forfatteren Honore`de Balzac (1799- 1850) Han var nattevåker og skrev om natta. Det ville han aldri klart uten kaffe. Han må ha vært litteraturhistoriens største kaffeelsker. I løpet av en natt kunne han drikke opp til førti kopper. Han fikk en tidlig død, og rakk så vidt å fylle femti.

På godt og vondt kan man lære mye av denne historien. Kaffe er nytelse. Kaffe stimulerer hjernen og forløser de skapende krefter. Kaffe fordriver tretthet og søvn. Kaffe, når den drikkes i enorme mengder, forårsaker magesmerter. Kaffe skaper fysisk avhengighet. Kaffe kan misbrukes. Overdrevent kaffekonsum over lang tid kan sette sunnheten i fare.

Kaffe ble i Europa også brukt som medisin. På midten av 17. århundre ble kaffebønner solgt på alle apotek. Det het seg at kaffe var velegnet som avføringsmiddel. Den ble også påstått å motvirke erotiske følelser. Videre, den forårsaket impotens hos mennene og ble derfor avbefalt til prester og munker som måtte leve i sølibat. Leger fremholdt at kaffe styrket forstanden og tankevirksomheten. En medisinsk håndbok fra 1800-tallet gir dette rådet: Den som ikke er kaffedrikker av vane, skal drikke den for helbredens skyld. Den som er det, skal drikke kaffe i små mengder og tilsette melk.

Dagens medisinske forskning vet imidlertid mye mer om menneskekroppen. Forskerne har også avanserte instrumenter til rådighet. De har funnet ut at kaffe inneholder over 800 forskjellige komponenter. Særlig er forskerne opptatt av stoffet koffein. Dette er det mest aktive stoffet i kaffe. Det stimulerer sentralnervesystemet. Koffein øker menneskets velbefinnende, årvåkenhet og konsentrasjonsevne. Dessuten fordriver koffein følelse av tretthet og øker kroppens forbrenning. Det er først og fremst koffeinet som gjør kaffe til en oppkvikkende drikk. Når du drikker kaffe, blir koffeinet opptatt i blodet og kroppens vev. Hvordan kroppen reagerer på koffein og bryter det ned, varierer fra person til person. Derfor kan det ikke gis noen tommelfingerregel for hvor mye eller lite kaffe som er tilrådelig.

Legevitenskapen konstaterer at moderat kaffedrikking ikke utgjør noen helserisiko. Det slås også fast at det er en mild vanedannende stimulans.  Ikke på en negativ måte om du ikke må øke din daglige dose kaffe. Men får du ikke dine 2 kopper kaffe du er vant med daglig kan du føle et svakt ubehag.

Dødsdommen

Kaffe i rettspleien (dødsdommen)

Det var vitenskapelig interesse som fikk Gustav III, konge av Sverige (1771- 1792) til å foreslå følgende eksperiment: To forbrytere ble dømt til døden med kaffe og te. Hver dag ble den ene forbryteren dømt til å drikke enorme mengder sterk kaffe, den andre en tilsvarende mengde te. Til skuffelse for vitenskapen levde imidlertid begge fangene til de ble svært gamle. De overlevde legene som var utpekt til å foreta henrettelsen.

Kilde: The Coffee Book: a Connoisseur`s Guide to Gourmet Coffee.

Putt gift i kaffen...

Kaffe og politikk

Kaffe som drikk har vært gjenstand for replikker i politikken som da Lady Nancy Astor i underhuset, fortørnet over en uttalelse fra Churchill uttalte: Hvis jeg var gift med dem, Herr Churchill, ville jeg ha puttet gift i kaffen deres. Churchill svarte prompte:

Hvis jeg var gift med dem, Lady Astor, ville jeg ha drukket kaffen.

Kaffe og fettforbrenning

Kaffe og fettforbrenning

I sin bok, alt om fettforbrenning, skriver magister i ernæringslære Fredrik Paulún at  morgenen er den tid på døgnet du forbrenner fett mer enn ellers. Han hevder en rask spasertur før frokost gir en enestående fettforbrenning og er en effektiv måte å gå ned i vekt på. Han anbefaler at du gjør følgende før du går ut:

• Drikk er stort glass vann. Er det varmt ute bør du ta med deg en liten vannflaske
• Drikk to kopper kaffe 30 minutter før spaserturen. Grunnen til det er at kaffen gir deg kaffein, og kaffeinet øker utsondringen av fett fra fettcellene. Resultatet blir en mer effektiv fettforbrenning på turen. Dessuten virker kaffeinet oppkvikkende og gjør innsatsen lettere.

 Tar en kort pause fra bloggen - er tilbake om noen dager.

Husmoren hjørnesteinen i familien

Mor Norges matbok

I 1939, da 2 verdenskrig brøt ut, ble en brosjyre med tittel Mor Norges Matbok sendt ut til samtlige husmødre i landet.  Dette skriftet åpnet slik:

 

Dette skrift er et ledd i Statens Kostholdsnemds aksjon for riktig kosthold under krisa. Skriftets hovedoppgave er å stille opp en plan for et sunt kosthold som bedre enn nå nytter vårt lands egen produksjon av matvarer og frigjør oss mest mulig fra å innføre matvarer fra utlandet.

Vi har derfor stilt opp en kostliste med forslag til de mengder av de enkelte næringsmidler som bør brukes av barn og voksne, utregnet for hver dag. Etter kostlista følger en nærmere rettleiing, forslag til en ukes samlet kosthold, så et utvalg av oppskrifter for de viktigste matvareslag som det gjelder å nytte bedre, med praktiske råd og vink til husmoren, og til slutt forslag til spiseseddel for 4 uker, på landsbygda og under bymessige forhold.

Kan vårt land klare seg med matvarer i denne krisetida? Det var dette spørsmålet mange husmødre stilte seg da krigen brøt ut i september 1939. Mange husker fra forrige verdenskrig den strenge rasjoneringen, matkøene, prisene som fløy i været, de husker hvordan det til slutt ble vansker med nesten alle næringsmidler.

Det viste seg den gang i mange land at slike krisetider med vansker for produksjon og innførsel av matvarer kan få skjebnesvanger virkning for folkehelsa. På kort sikt kan voldes skade som ikke lar seg rette opp.

Husmødre og alle andre som har ansvaret for at maten hver dag står på bordet, følte derfor naturlig nok engstelse: Hvordan skal det gå denne gangen? Hva skal vi gjøre for å møte vanskene?

Med dette kostholdsskrift vil Statens Kostholdsnemd be alle husmødre og andre som steller med maten i små og store husholdninger om å hjelpe vårt land og folk over denne vanskelige tida ved å legge kostholdet om slik at den mat landet har kan strekke til lengst mulig. Da vil vårt land lettest komme over vanskene, og vårt folk vil bevare sin kraft og helse.

Hva vil det så bety og gjennomføre denne kostplanen? Kort kan det sies slik: Det vil bety et større, sterkere, sunnere Norge: produksjonsmessig større, økonomisk sterkere, helsemessig sunnere. Det er dette høye målet som er stilt opp. Midlet til å nå det er enkelt og lettfattelig: Hver enkelt familie må prøve å spise slik at landets egen produksjon nyttes bedre.

Kan vi følge planen, har vi en stor trøst: Det er et sunt kosthold, riktigere sammensatt enn det en nå finner i de fleste norske hjem. Kostholdet virker ikke bare på vår vekst og utvikling, men også på vår legemlige og åndelige yteevne, vårt utseende, og vår arbeidskraft og livsglede, vår motstandskraft mot sykdommer, vår fruktbarhet og levedyktighet..

Krisa kan lære oss å bli et sunnere folk!

Dette var en sterk oppfordring til folk i ett land som snart var i krig. Men hva har det med kaffe å gjøre lurer du sikkert på. Jo, i den kostlista som følger denne sterke oppfordringen til et sunt kosthold anbefaler staten at menn og kvinner over 15 år hver dag bør drikke kaffe. Anslått mengde bruk av kaffe ble satt til 10 gram pr. dag.

 Dette synliggjør hvor sterk kaffens stilling var i vårt land på den tiden. Her følger flere eksempler på kaffens sterke stilling.

Doktoren oppfordret kvinner til å bruke undertøy

I mitt arbeid med boka ”Smak på livet” bestod en del av arbeidet å finne stoff i gamle arkiv om kaffens betydning for våre forfedre. Jeg falt for historien om doktor Muller.

 

Doktor Müller og magesykdommer

Wilhelm Jacobi Müller var distriktslege i Lesja distrikt med bopel på Dovre fra 1871 til 1888. I sine medisinalberetninger kommer det fram at sunnhetstilstanden var god.  Boligene var luftige og lyse, og folket edruelige. Han beskriver også om bølger av barnesykdommer som kusma, kikhoste og meslinger. De kom som epidemier, og kunne føre til hyppige dødsfall. På grunn av gjennomgangstrafikken, og stadige opphold av fremmede på skysstasjonene, kunne det også dukke opp andre alvorlige epidemier som tyfus, dysenteri og difteri. Doktoren oppfordret også kvinnene til å bruke undertøy. Kun få brukte ”Benklæder eller Underklæder af Uld” skrev han. På samme måte, som ved andre steder han hadde gjort tjeneste, var det mye av magesykdommene cardialgi og chronisk gastrit. Müller mente årsaken var overdreven kaffedrikking.

En som ofte vanket hos Müller, var den tyske forfatteren og minoritetsforkjemperen Georg Sauerwein, en av samtidens store språkbegavelser, som behersket 75 språk. Han oppholdt seg jevnlig på Dombås skysstasjon, kalte seg Jørn Jyskar og talte dovremålet like godt som dovringene. Stadig var han innom doktoren for en eller annen plage. Han var visstnok litt av en hypokonder. Her fant Müller en alliert i kampen mot kaffe. Saerwein skrev den gang diktet:

Den fyrste Sækken mæ Kaffe

Vorherre vilde Gullbrandsdølan straffe,

Aa sende hit den fyrste Sækk`n mæ` Kaffe.

For han vart Aarsak, at, um seint, teskiftes,

Di eine taa andre naa forgjiftes.

Kor Folkekraft taa Kaffe` fort vart brote!

            Aa Penge mæ bli øydt, meir ell`n æ go`te.

Gje, Gud gjor`naadogt  Slut mæ`slik ei Straffe,

            Aa send` os snart den siste Sækk`n mæ` Kaffe!

Kilde: En biografi Ellisif Wessel av Steinar Wikan.

Alt den gang ble kaffen knyttet opp til mageproblem og motstanden var hos enkelte ganske stor. Dette står i sterk kontrast til norske myndigheters oppfordring i 1939 som jeg kommer tilbake til i neste blogginnlegg